Med den nylige oppskytningen av det første privateide romfartøyet som skal betjene den internasjonale romstasjonen, er det på tide å ta et nytt blikk på verdensrommets nye grenser. Himmelen over oss er full av stjerner og utallige galakser. Med robotteknologi, avansert teknologi og dristighet er vi nå på vei dit vi før bare drømte om.
Månen, vår nærmeste himmelske følgesvenn. Vår uunnværlige dansepartner gjennom kosmos. Den lyser opp nattehimmelen og trekker forsiktig mot kysten vår. Få har betrådt overflaten hennes, men tiltrekningskraften er fortsatt sterk, og vi kaster nok en gang et blikk på henne med fornyet interesse og med tanke på å vende tilbake veldig snart.
De kretser mellom oss og stjernen vår, de indre verdener; skjult i solens gjenskinn, ofte bare synlige ved soloppgang eller solnedgang. Venus, den første og klareste stjernen på kveldshimmelen, og Merkur, som flyr over solskiven. De er halvparten av solsystemets landjordiske planeter, men når vi ser på våre følgesvenner, stiller de flere spørsmål enn de gir svar.
Den har satt fantasien i sving i årtusener, Mars, krigsguden og kilden til menneskets science fiction-undergang. Vi vet at den tørre, karrige planeten en gang fløt over av enorme vannreservoarer, at himmelen var tykk og fylt av skyer og en fristende mulighet for liv. Det er det eneste andre stedet i solsystemet vårt der mennesket kan være.
Fra solsystemets begynnelse for fire og en halv milliard år siden finnes det fortsatt spennende ledetråder til dets utvikling; etterlatenskaper: asteroider og kometer. De varierer i størrelse fra støvkorn til fjellsider, fra fotballer til planetoider. De var byggesteiner, og nå er disse steinene av is og støv klare til å avsløre sine hemmeligheter.
Bortenfor asteroidebeltet ligger iskjempene, noen kan ses med det blotte øye, andre har vi bare skimtet én gang av en forbipasserende sonde. Vi sender igjen kameraer til solsystemets ytterkanter, noe som gir oss ny innsikt i utviklingen av våre verdener.
Dette er gassgigantenes måner. Hver av dem er en unik og mystisk verden. Noen har hav av vann, geysirer av svovel eller atmosfærer av plast. Noen har nettopp blitt oppdaget i utkanten av solsystemet vårt, og alle fortjener å bli undersøkt nærmere.
Den driver naturens maskineri, gir oss været, oppmuntrer og opprettholder livet på land og til havs. Når den går ned i vest, viser den oss sine mange milliarder søskenstjerner som befolker nattehimmelen. Vi studerer solen vår nøye, og som en Rosetta-stein kan den avsløre hemmelighetene til alle de andre stjernene over oss.
Når forskere og astronomer ser nærmere på nærliggende stjerner med stadig større nøyaktighet, oppdager de planeter; eksoplaneter, verdener utenfor vårt eget solsystem. Takket være teknologiske fremskritt og forbedrede teknikker oppdager forskerne stadig flere verdener for hver dag som går. Forskerne har nå beregnet at det kan finnes så mange som 40 milliarder jordlignende planeter bare i Melkeveien.
The night sky is a time machine. The further we look out into the universe the further back in time we reach. What we see in the night sky is only a small percentage of the contents of the Universe, most is dark matter and dark energy we know it exists; however its nature eludes us for the moment.
